Kvinner og ornitologi i Norge før 1980 (del 2 av 3)

av Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger

Click here to read in English

Les del 1

Del 3 kommer 1. februar 2023

Ved å intervjue og grave etter kilder på Stavanger museum og Nasjonalbiblioteket har jeg funnet flere kvinner. Deres innsats er ofte gjemt bak et mannlig familiemedlem. Gertrud Bernhoft-Osa (født Bauer (1903-1997)) satte spor etter seg som ringmerker og som ubetalt assistent, språkvasker, oversetter og sekretær i skyggen av sin mann. Slik inngår hun i en lang rekke dyktige kvinner som inngikk i familieforetak med hovedmål å fremme mannens ære.[1] Da hun møtte sin mann i Tyskland, var hun sekretær for den tyske ornitologen Dr. Kurt Floericke. Hun flyttet til Norge på 1920-tallet og giftet seg med Anders Bernhoft-Osa. I hans memoarer står det:

“Dagen før jeg reiste hjem igjen til Norge, inviterte jeg Dr. Floericke til en avskjedsmiddag på en bedre restaurant. Hans privatsekretær ble også med. Hun var interessert i fugler. Og dette kom bra med da hun seinere ble min kone og blant annet var meget med meg på fugle-stasjonen på Jæren.”[2]

Fokuset var med andre ord at hun ble hans, og at hun oppholdt seg med ham, ikke på hennes kompetanse med å identifisere fugler, ringmerke, språkvaske, oversette og annet ornitologisk arbeid. Og hun ble heller ikke her nevnt ved navn. Ifølge en muntlig kilde ble de tyske tekstene, uten forfatter eller med Bernhoft-Osa oppgitt som forfatter i Sterna, enten skrevet eller språkvasket av Gertrud. Hennes navn nevnes aldri.[3] I tillegg var hun en av de få kvinnene som over en lengre periode ringmerket fugler og registrerte gjenfunn. Diss tallene er ikke dokumentert før etter 1949, men det er sannsynlig at hun bidro tidligere. I lys av dette rommer mannens formulering om at hun «var interessert i fugler» og «at hun var meget med meg» en skyggelegging av både kompetanse og arbeid. Hun oppdaget nye fugler, fant gjenfunn av egne ringmerkede fugler, advarte mannen om stormer og bistod ham i hans skrivearbeid der han fremstod som eneforfatter.

På 1940-tallet ringmerket Inger Meidell (f. Tambs-Lyche (1914-1991) 1139 fugler mellom 1940 og 1952 for ringmerkingsgruppa ved Universitetet i Oslo.[4] Ingen kvinner hadde da så mange ringmerkede fugler registrert på eget navn. Da mannen Ove Meidell døde i 1942, skrev den kjente biologiprofessoren Kristine Bonnevie (1878-1948): «Uten sin hustrus, fru Inger Meidells, trofaste og oppofrende hjelp vilde han neppe ha klart å fullføre dette manuskript, som skulde skaffe den døende forsker Universitetets vitenskapelige anerkjennelse.»[5] Dette viser at Meidell som frivillig hjelper gjorde en viktig innsats for norsk ornitologisk kunnskap på 1940-tallet både som ringmerker, språkvasker og sekretær.

På 1950-tallet utdannet det seg to kvinner som ornitologer ved UiO som begge het Anne Marie. Da jeg nevnte det for noen veteranornitologer, foreslo en at det sikkert dreide seg om samme kvinne som hadde giftet seg og byttet etternavn. De to het Anne Marie Grimeland (1923-2013) og Anne-Marie Sæther (1929-   ). Begge studerte ornitologi ved UiO, giftet seg og arbeidet på videregående skoler, men de forsket på forskjellige fugler (viper/sandløpere vs. hettemåker). Anne-Mariene har blitt glemt da dagens ornitologiske hukommelse ikke går lenger bakover enn til hva veteranornitologene i dag kan huske, det vil si ca. 1960-tallet med unntak av et fåtall mannlige forbilder.

Anne Marie Grimeland var landets yngste student, da hun begynte ved UiO som 16-åring i 1940. Hennes arbeid fikk støtte gjennom bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd.[6] Som ferdigutdannet Cand Real, arbeidet hun som realfaglektor i Mo i Rana (1954-56) og ble medlem i NOF fra 1958.[7] Fra 1958, var hun lektor ved Nissens skole. I 1966 publiserte hun artikkelen «Ringmerkings-resultater for sandløper» i Sterna, der hun benyttet data fra ringmerking og gjenfunn fra Revtangen. I 1966 publiserte hun «Norske vipers trekk og vinterkvarter» basert på gjenfunn av 591 viper, flesteparten ringmerket på Revtangen. Hun diskuterte dødsårsaker og laget tabeller og diagram for å visualisere resultatene.[8]

Ornitolog Grimeland publiserte flere artikler om sandløpere og viper mens hun jobbet som realfagslærer i videregående skole. Det fantes ikke mange lønnede ornitologstillinger derfor forble hennes yrkesvalg en hobby, kombinert med lærerjobb og familieliv.

Kart laget av Anne Marie Grimeland for å vise gjenfunn av viper
Kart laget av Anne Marie Grimeland for å vise gjenfunn av viper. Photo: Nasjonalbiblioteket og Sterna

Anne-Marie Sæther ble født i Trondheim i 1929. Hun fikk også økonomisk støtte (400 kr fra C.H. Homans legat) for å undersøke hettemåken til sin hovedoppgave.[9] Hun er nevnt som en av fem kvinner blant de 65 Cand. Real kandidatene ved UiO i 1951.[10] Hun holdt et kåseri om Hættemåsen på NRK radio i serien Fugler i Norge.[11] Hun ble også konsultert som spesialist på hettemåker og bidro også med informasjon om makrellterner og rødnebbterner til boka Fugler i Norden.[12] Sæther var en av de første kvinnelige ornitologene, som altså også formidlet sin kunnskap på radio og bidro til nordisk kunnskapsutvikling. Hun publiserte også artikler i Sterna om hettemåker og jobbet som lektor på videregående skoler.[13]

Som nevnt var det få kvinner som ringmerket i eget navn før 1950-tallet. En var danske Harriet I Jørgensen (1906-1979), som først var fullmektig i Store Nordiske Telegrafselskab og senere arbeidet ved ornitologisk avdeling ved zoologisk museum i København. Hun var født på Ærø og hennes apotekerfar var også opptatt av fugler. I 1940 publiserte hun en fuglebok Glossarium Europeae Avium, der hun oversatte fuglenavn mellom 17 europeiske språk. I 1952 dro hun til Utsira som frivillig for å ringmerke der (ref. Holgersen). Senere donerte hun en betydelig boksamling til NOF via zoologisk museum i Oslo.[14] Jørgensen bidro på flere måter til norsk og europeisk ornitologi. Hovedsakelig som frivillig ringmerker og forfatter, men også i sin jobb ved ornitologisk avdeling på zoologisk museum i København i over 25 år.

Harriet Jørgensen
Harriet Jørgensen [15]

På 1960-tallet ble det flere kvinnelige ornitologer, ringmerkere og medlemmer i ornitologisk forening. Joan H Haavie kom fra USA og var ekspert på gepphus grylle (teist). Hun flyttet til Norge med sin mann og jobbet på det nyopprettede Zoofysiologiske institutt UiO.

havutsikt på Utsira
Spannholmen, Utsira. Bilde av Harriet Jørgensen, 1952 [16]

Hun utførte feltarbeid på Tranøy over flere år for å forske på adferd og ungeproduksjon av teist og biotopen til forskjellige måsearter. Da Myrberget publiserte en artikkel om merking av sjøfugler i Sterna ble samarbeidet med Haavie fremhevet som spesielt nyttig.[17] Hun språkvasket også artikler og oversatte «summary» og «korrigerte» engelske tekster til flere zoologiske publikasjoner.[18] Noen ganger står hun oppført som Fru Haavie, andre ganger med MA eller MS og M.Sc bak navnet.[19] Det tyder på en usikkerhet blant de ansvarlige med hensyn til den amerikanske betegnelsen Master of Science. Joan H Haavie gjorde en innsats for norsk ornitologi på 1960-tallet, ved å anvende og videreutvikle sin kompetanse om sjøfugl, samt i kunnskapsutvikling og språkarbeidet involvert i publisering. selv om hun ikke ble nevnts da instituttets historie ble skrevet.[20]  


[1] Pnina G Abir-Am og Dorinda Outram (red) Uneasy careers and intimate lives: women in science 1789-1979, Rutgers U Press, New Brunswick, 1987.

[2] Anders Bernhoft-Osa, Folk og fugl ([Oslo]: Cappelen, 1976), 105.

[3] Intervju med Yngve Johnson, 21.12.2001.

[4] Hjalmar Broch and Per Fjeld, “Bird-Banding in Norway,” Sterna, no. 15 (1953): 3.

[5] Kristine Bonnevie, “Zoologen Ove Meidell,” Rogaland, November 30, 1942. Ove Meidell fikk Kongens gullmedalje av Universitetet for «En sammenliknende undersøkelse om levesettet til Svartkviten (Muscicapa Hypoleuca L.) og Rødstjerten (Phoenicurus phoenicurus L.) i en fjelltrakt på sydvestlandet (Rogaland)».

[6] Holger Holgersen, “Zoologisk Avdeling,” i Stavanger Museum Årbok 1966 (Stavanger, 1967), 152. Forskningsrådet finansierte dessuten Fru Else Aasland som teknisk assistent ved zoologisk avdeling ved museet i et ekstra år.

[7] “Den Høgre Skolen i Mo Begynte Skoleåret i Dag,” Rana Blad, August 24, 1956. ; Anne-Marie Grimeland, “Ringmerkingsresultater for sandløper,” Sterna, 1967.

[8] Anne-Marie Grimeland, “Norske Vipers Trekk Og Vinterkvarter,” in Stavanger Museums Årbok 1966 (Stavanger, 1967).

[9] Universitetet i Oslo, Årsberetning: samt universitetets matrikkel for. 1950/51 (Oslo: Universitetet, 1950), 450.

[10] Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd: Komité for vitenskapelig personell, Matrikkel over Norges realister 1907-1962 (1963): med statistisk bearbeiding av materialet, Norbok (Oslo: Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd, Komite for vitenskapelig personell, 1964), 43.

[11] Indre Akershus Blad 1951.06.09, Indre Akershus Blad (Viken: Aurskog-Høland, 1951), 6.

[12] C. T. Holmström and Fridthjof Økland, Fuglene i Norden. 3: Lappedykkere-hønsefugler, Fuglene i Norden (Oslo : Aschehoug, 1952-1953, 1953), 178. 1951 ruget «henimot 500 par» hettemåker i Kurefjorden. S. 178, 204, 207.

[13] Bodø videregående skole, Bodø videregående skole: 1880-1980 (Bodø: Skolen, 1980), 65. Fra 1954-56.

[14] Sterna 1966 vol 7 nr.1, «Norsk ornitologiske forening årsberetning», s.33; Torben Wolf «Personalia Harriet Jørgensen 23.januar 1906- 13. december 1979», DOFT 1980, s.82

[15] Torben Wolff «Personalia Harriet Jørgensen 23. januar 1906 – 13. december 1979» lastet ned 20.08.2021.

[16] Jørgensen tok bildet i 1952,  i Martin Nag «Fyr: Folkeliv på Utsira», 1991, s.72, lastet ned 23.08.2022.

[17] Svein Myrberget, ««Metoder for fangst av sjøfugler for merking», Sterna bind 8 hefte 3 s. 105.

[18] E K Barth, «Standard body measurements in Larus Argentatus L Fuscus L canus and L Marinus, Contr. # 79, Zoological Museum, UiO; Sig. Kristoffersen “Vandringer, aldersfordeling og beskatning av lirype på Karlsøy, Troms, 1964, s.3, 12; Svein Myrberget, «Viltmerkinger ved Norges Jeger- og Fiskerforbund», 1965, s.3, 17; Svein Myrberget «Den norske bestand av bever castor fiber», Statens viltundersøkelser 2. serie nr. 26, 1967; Svein Myrberget, «Vekslinger i bestandsstørrelsen hos norske smågnagere i årene 1946-60» Statens Viltundersøkelser 2. serie nr. 19, s. 4, 47-48.

[19] Edvard K. Barth «Geographical variations on mantle colour body measurements, and egg data in Larus Argentatus, L Fuscus, L Canus and L Marinus, Universitetsforlaget, Oslo, 1968, flere sider fra Nytt Magasin for Zoologi

[20] Per S. Enger Zoofysiologisk institutt. Avdeling for generell fysiologi, Biologisk institutt, Oslo, 2007.

One thought on “Kvinner og ornitologi i Norge før 1980 (del 2 av 3)

css.php