av Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger
Click here to read in English
Jeg vil også trekke frem en annen type bidrag som har satt spor ved å finansiere forskning på fugler i Norge. Takket være Bess Jahres stiftelse fra 2006 ble mer ornitologisk forskning finansiert. Bess F. Jahre (f. Børresen, 1921-2006), var medlem i NOF og en lidenskapelig fugleentusiast. Hun giftet seg med skipsreder Anders Jahre (1891-1982) og skrev testamente der 50 millioner kroner skulle finansiere en stiftelse for støtte til naturvern og forskning på fugler, våtmarksområder og fuglereservater i Norge og naboland.[1] Stiftelsen har finansiert kjøp av mistnet, motorbåter og påhengsmotor, nanosendere til merking av fugler, lønn til ansatte på ornitologiske stasjoner og annet. Denne finansieringen av kunnskapsutvikling innen ornitologi gjør Jahre til en uvanlig kvinne i norsk sammenheng.
Medlemmer av NOF bidro også til kunnskapsutvikling, som Gerd Vallersnes (1919-2013) fra Haugalandet. Hun registrerte fuglene hun så og publiserte sine fugleobservasjoner lokalt og bidro til artikler blant annet om heilo (pluvialis apricaria)i Falco – tidsskriftet til NOF Rogaland på 1970-tallet. Hun donerte også en dvergspett til Stavanger museum.[2] Sammen med mannen og øyelege Odd Vallersnes (1908-1998) skrev hun om fuglers øyne og syn. I 1975 protesterte ekteparet mot at trekkfugler ble jaktet på i Italia og samlet inn 24987 underskrifter. Vallersnes lignet andre medlemmer, som opparbeidet omfattende kunnskap etter å ha observert de samme områdene gjennom et langt liv. Bare 41 kvinner bidro til Norsk Fugleatlas (1994) som var et resultat av folkeforskere og ornitologers innsats med 1400 bidragsytere. Gerd var en av dem.
Før 1980 fokuserte Norsk ornitologisk forening på sine medlemmer. Det var få artikler eller oppslag om eller av kvinner. I 1979 etterspurte Roger Engvik «Hvor er de kvinnelige ornitologene?» (Vår Fuglefauna #3) og i 1984 stilte lokalornitologen Ingebret I. Grude (1904-1998) følgende spørsmål: «Når får vi en dugelig kvinnelig ornitolog her i landet?» Grude kjente selvsagt «de store» i Norge og de var alle menn; Svein Haftor, Anders Bernhoft-Osa og Hans Thomas L. Schaanning. Han fortalte at hans egen fugleinteresse begynte mens han bodde i USA. Som gullgruvearbeider i Colorado, leste han Handbook of Birds of the Western United States (1902) av Florence Merriam Bailey (1863-1948). Han lovpriste forfatteren: «…den kvinnelige ornitologen Florence Merriam Bailey… var en kløpper med fotoapparatet og tok mange vakre fuglebilder… En vakker dame…»[3] … og syntes det var rart at ingen kvinner i Norge hadde utmerket seg innen ornitologien.
Frem til år 2000 var ca. 80 prosent av medlemmene i norsk ornitologisk forening menn. I 2020 var det for første gang 38 prosent kvinnelige medlemmer.[4] Det virker derfor som om skjevfordelingen i medlemmer er i ferd med å rettes opp – sakte, men sikkert.
Kvinnene som har blitt presentert her har studert ornitologi, ringmerket fugler, vært medlemmer i ornitologiske foreninger og skrevet, språkvasket eller oversatt tekster om ornitologi. En har hovedsakelig finansiert andres forskning og en annen har stoppet ut fugler. Noen hadde studert, merket fugler og drevet ornitologisk arbeid i Tyskland, Danmark og USA før de gjorde det samme i Norge. Alle bidro de til kunnskapsutvikling for norsk ornitologi.
I ornitologiske miljøer i Norge har det vært en tendens til å fokusere på sjeldenheter eller enkeltarter over tid. De som har gjort det i en mannsalder fortsetter å verdsette denne type bidrag gjennom lederverv, jobbtilbud og premier. Det å undervurdere og utelate eller glemme annen type kunnskapsutvikling og bidrag er en utfordring. Kvinnene har bidratt, mer i bakgrunnen og ofte er deres innsats gjemt bak et mannlig familiemedlems navn. Derfor skriver jeg om kvinners bidrag til ornitologi i Norge før 1980.
Kilder og litteratur
Abir-Am O & Dorinda Outram (1987) Uneasy careers and intimate lives: women in science 1789-1979. Rutgers University Press, New Brunswick.
Ericsson, K. (1993) «Mitt Fugleliv,» Nytt Om Kvinneforskning, no. 5 (1993): 3–10.
Holmström, C.T. et al Fuglene i Norden bind 3, Aschehough & Co, Oslo, 1953, s. 178 og 207
Suul, J. Norsk ornitologisk historie NOF, Trondheim, 1982
Stavanger Museums årsberetninger 1882-1904
Folketellingen 1885, 1900 og 1910, Digitalarkivet
Stavanger Aftenblad, 18.01.1905 s.4
Sterna 1951-1970
[1] «Bess Jahres stiftelse» visited 04.10.2021. The endowment of 50 million NOK was made in 2006. Wetlands’ reserve and nature conservation to benefit birds were two explicitly stated purposes. Examples of project supported in 2020: NOF Trondheim received 10000 euros for the garden bird count, Bird day, wetland projects and IBA. The same association received 7500 euros to conduct ringing in Pasvikdalen (Finnmark) and 7500 euros to track satellite-marked owls (strix nebulosa (Great grey owl)). The bird ringing stations of the Oslofjord received 10000 euros to buy equipment for nano-senders to investigate bird trekking. NOF Telemark receive 7500 euros to support the OS at Jomfruland. The OS at Mølen received 12000 euros for mistnets and to cover other expenses. The OS at Øyeren received 4000 euros for surveillance purposes and a new boat motor. Bess Børresen was the grandchild of Fred Olsen.
[2] Stavanger museum og Norsk ornitologisk forening, Sterna, p.7. Vallersnes, «Gerd skriver fra nord» Falco.
[3] Ingebret I. Grude, “Fugl i Colorados Skogsletter,” Falco, 1984.
[4] E-post korrespondanse med Morten Ree, NOF, høsten 2021.
One thought on “Kvinner og ornitologi i Norge før 1980 (del 3 av 3)”